E-helse blir definert som bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å betre effektivitet, kvalitet og sikkerheit i helse- og omsorgssektoren.

Eksempel:
E-helse har innvirkning på de fleste funksjoner i helsetjenestesystemet og vil ved riktig bruk i kombinasjon med organisasjonsutvikling og sterkt fokus på samarbeid, effektivisere arbeidsprosessene og forbedre kvaliteten på helsetjenestene.

Kilde: https://www.ehelse.no/om-oss/om-direktoratet-for-e-helse

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsministeren er departementets øverste leder. Statsråden har en politisk stab bestående av statssekretærer og politisk rådgiver.

Kilde:

https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/org/id445/

Regionalt helseforetak

De fire regionale helseforetakene i Norge har ansvar for spesialisthelsetjenesten i hver sin regionen. Vår oppgave er å sørge for god behandling, forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende.

Kilde:

https://www.helse-nord.no/vare-hovedoppgaver/

Et hovedgrep i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 var å opprette 19 helsefellesskap. De består av helseforetak og kommunene i opptaksområdet. Representanter fra helseforetak, tilhørende kommuner, fastleger og brukere møtes for å planlegge og utvikle tjenestene sammen. 

Kilde:

https://www.helsedirektoratet.no/tema/helsefellesskap

Felles kommunal journal skal gi helsepersonell effektive løsninger for tildeling, administrasjon, ytelse og dokumentasjon av helsehjelp. Hensikten er å løse kommunenes behov for journalløsninger som understøtter arbeidshverdagen på en god måte og bidrar til økt kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet. I dag er pasientinformasjonen i for stor grad innelåst i ulike applikasjoner som ikke snakker godt nok sammen. Med en felles plattform blir det mulig å dele informasjon på tvers av de kommunale helse- og omsorgstjenestene og de ulike løsningene.

Kilde: https://www.ks.no/fkj

Elektronisk pasientjournal

Kjernejournal er en digital løsning for deling av pasientenes helseopplysninger på tvers av virksomheter og nivåer i helsevesenet. I pasientens kjernejournal kan helsepersonell se de samme opplysningene uavhengig av om de jobber som fastlege, på sykehus eller legevakt.

Dette inneholder kjernejournal opplysninger om:

• Kritisk informasjon
• Pasientensregistreringer
• Legemidler
• Prøvesvar
• Vaksiner
• Om pasienten
• Oversikt over besøk i spesialisthelsetjenesten
• Innstillinger

Kilde: https://www.nhn.no/nasjonale-e-helselosninger/kjernejournal/hva-er-kjernejournal

Eksempel:

Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som skal dekke helsepersonell sine behov for håndtering av legemiddelopplysninger.

Kilde:

https://www.nhn.no/tjenester/sentralforskrivningsmodul

Program pasientens legemiddelliste (tidligere Legemiddelprogrammet) vil etablere én felles digital oversikt over pasientens legemidler, pasientens legemiddelliste (PLL).

Pasientens legemiddelliste realiseres gradvis gjennom flere tiltak som kvalitet i e-resept, elektronisk multidose og innføring av kjernejournal i pleie- og omsorgstjenesten.

Kilde: https://www.ehelse.no/programmer/program-pasientens-legemiddelliste

Ved hjelp av teknologi kan pasienten overføre helseinformasjon til kommunen, fastlegen eller sykehuset. Helsetjenesten tar kontakt med pasienten ved tegn til forverring eller dersom målingene er utenfor normalverdiene. Det er pasienten selv som gjennomfører målingene og sender inn opplysninger i henhold til behandlingsplan.

Kilde: https://www.helsedirektoratet.no/tema/teknologi-i-pasientens-helsetjeneste/digital-hjemmeoppfolging

HelseID er en felles påloggingsløsning for helse- og omsorgssektoren. Den legger til rette for enklere pålogging for helsepersonell, og styrket informasjonssikkerhet ved digital samhandling i sektoren. Dette skjer blant annet gjennom funksjonalitet for autentisering av brukere, systemer og virksomheter, samt beskyttelse av systemer.

Hensikten med HelseID er å støtte elektronisk kommunikasjon mellom aktører som samhandler i helse- og omsorgssektoren, slik at vi kan levere enda bedre helsetjenester.

Kilde: https://www.nhn.no/samhandlingsplattform/helseid

Helhetlig tjenestemodell er et verktøy for kommuner som skal implementere velferdsteknologi. Modellen gir oversikt over oppgaver, roller og ansvar som bør ivaretas dersom velferdsteknologi skal bli en integrert del av tjenestene.

Kilde:

https://www.ks.no/fagomrader/helse-og-omsorg/velferdsteknologi3/helhetlig-tjenestemodell-for-velferdsteknologi2/

Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren.

Eksempel:
Lokaliseringsteknologi, Elektronisk medisineringsstøtte, Elektroniske dørlåser, Digitalt tilsyn, Ansatte- og pasientvarslingssystem, logistikkløsninger, Trygghetsalarmer, Responstjenester.

Kilder:
https://www.ehelse.no/velferdsteknologi/velferdsteknologi
https://www.helsedirektoratet.no/tema/velferdsteknologi/anbefalinger-om-velferdsteknologiske-losninger-i-kommunene

Velferdsteknologisk knutepunkt er en løsning som videreformidler avtalt informasjon mellom kommunens Journalsystem (EPJ) og responssenterløsninger eller ulike enkeltstående velferdsteknologiske løsninger.

Kilde:

https://www.ks.no/fagomrader/digitalisering/felleslosninger/digitalisering-i-helse-og-omsorgsektoren-e-helse/innforingsklare-losninger/innforingslop-for-velferdsteknologisk-knutepunkt-vkp/

SYSVAK er et landsdekkende elektronisk vaksinasjonsregister etablert i 1995, og et av de sentrale helseregistrene. Registeret er hjemlet i Helseregisterloven og tilhørende SYSVAK-registerforskrift. Funksjonalitet for registrering av vaksiner i pasientjournal er ofte knyttet opp til Sysvak-registeret.

Kilde: https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/sysvak/om-sysvak/